Når du kommer til Roma, trekkes du gjerne instinktivt mot en tallerken tonnarelli cacio e pepe eller en porsjon coda alla vaccinara. Det er helt naturlig. Etter å ha gått i timevis gjennom smugene i Trastevere eller rundt Colosseum, fortjener du den typen kaloririk trøst. Men i denne byen er romere i syvende generasjon etter hvert i mindretall. Roma har alltid tatt imot arbeidere og oppskrifter fra alle hjørner av landet. Mens piemonteserne brakte med seg departementene og folk fra sør bygde opp hele bydeler i etterkrigstiden, pakket alle med seg smaken av hjemstedet i kofferten. Går du gjennom gatene i sentrum eller beveger deg litt utenfor, oppdager du derfor en parallell gastronomisk geografi. Å spise mat fra Emilia-Romagna, Campania eller Sicilia i Roma er ingen nødløsning. Ofte er det dagens beste valg, så lenge du vet hvilken dør du skal banke på.
Håndlaget pasta fra Emilia et steinkast fra Piazza Barberini
Vi starter i nord, nærmere bestemt i en region som ikke tar lærdom fra noen når det gjelder fersk pasta. Noen få minutters gange fra t-banestasjonen ligger et sted der luften dufter av smør og kjøttkraft. Det heter Colline Emiliane, ligger midt i sentrum og har vært drevet av samme familie siden 1931. Her spøker de ikke med pastatradisjonene. Når du kommer inn, er sjansen stor for at du ser pastakokkene i arbeid bak glasset, travelt opptatt med å kveile ut deigen med kjevler av tre.
Spesialiteten er tortellini i hønsekraft, små og brettet for hånd én etter én. Hvis septemberdagen begynner å bli kjølig, er dette en rett som gir deg livet tilbake. Et annet solid alternativ er tagliatelle med bolognese-ragu, der kjøttet småkoker i timevis. Prisene ligger i det øvre sjiktet, men kvaliteten på råvarene og den presise servicen gjør det verdt pengene. For oppdaterte åpningstider anbefales det å sjekke den offisielle nettsiden direkte. Det er lurt å bestille bord i god tid ved å ringe direkte, spesielt til lunsj i helgene.
Det ekte Campania i Flaminio
Hvis du heller vil ha noe mer uformelt, kan du ta t-banen og gå av på Flaminio. Etter fem minutters gange mot elven kommer du til pizzeriaen. Her finner du Romas filial av Antica Pizzeria Da Michele, den historiske napolitanske kjeden som serverer enkel pizza uten dilldall. I Napoli sier de at pizzaen skal være større enn tallerkenen, og her følges den regelen til punkt og prikke. Menyen er barbert ned til det mest nødvendige: marinara og margherita, med bare noen ytterst få variasjoner som har kommet til med årene.
Bunnen er tynn, kanten er myk, og ingrediensene kommer rett fra Sør-Italia. Dette er en pizza du spiser raskt, selv om du risikerer å brenne fingrene. Prisene er folkelige, noe som gjør stedet til et perfekt stopp for en rask lunsj før du besøker museene i området eller går en tur i Villa Borghese. De tar ikke imot reservasjoner for mindre grupper, så det lønner seg å møte opp tidlig, rundt klokken 12:15 til lunsj eller 19:15 til middag, for å unngå de lange køene på fortauet. For å sjekke oppdaterte åpningstider viser jeg til portalen Turismo Roma, som oppdaterer om sesongvariasjoner for virksomhetene i det historiske sentrum.
Smaken av Sicilia i hjertet av Monti
For å avslutte måltidet med noe søtt, eller for en rask matbit, bør du sette kursen mot bydelen Monti. Fra t-banestasjonen går du oppover gaten til du kommer til Ciuri Ciuri. Dette er et lite sted som har spesialisert seg på sicilianske bakverk, og som har holdt et høyt nivå i alle år uten å gi etter for masseturismen som har endret denne bydelen.
Høydepunktet er cannoloen, som fylles med sauserikotta i det du bestiller, slik at kjeksen holder seg sprø. Du kan velge vanlig størrelse eller en miniversjon hvis du bare vil ha en smakebit, og pynte med hakkede pistasjnøtter eller sjokoladebiter. I tillegg til cannoli er arancine med ragu verdt en stopp, perfekt som salt snacks i hånden mens du utforsker smugene i nabolaget. For oppdaterte priser på bakvarene anbefales det å sjekke direkte i butikken. Stedet er åpent hver dag fra tidlig morgen til sent på kveld, og har blitt et fast stoppested for alle som rusler rundt i Monti etter middag.
Septemberværet og utendørs servering
September i Roma er en spesiell måned. De varme sommerdagene viker for en friskere luft, særlig mot kvelden når ponentino-vinden kjøler ned gatene. Det er den perfekte tiden for å lete etter trattoriaer med uteservering, gjerne i et rolig smug skjermet for trafikken. For å oppdage andre regionale spisesteder eller midlertidige matarrangementer i byen, kan du sjekke nettsidene til RomaToday, som følger Romas restaurantscene tett.
For å komme deg mellom disse ulike spisestedene er t-banen eller beina det beste alternativet. Hvis du velger kollektivtransport, kan du sjekke portale del Comune di Roma for å se etter eventuelle ruteendringer for bussene eller t-banetider i høsthelgene. Unngå uoffisielle taxier som står utenfor stasjonene, og velg alltid de vanlige, hvite bilene med godt synlig taksameter. Å spise godt i Roma, mens du oppdager maten fra andre regioner, krever bare litt planlegging og nysgjerrighet til å se forbi de vanlige turistmenyene.