I Roma blir du ikke ranet med kniv på åpen gate. Byen er trygg å gå i, også etter mørkets frembrudd. Det du må passe på, er uoppmerksomhet. Det er det nøyaktige øyeblikket du ser opp for å studere en arkitektonisk detalj, at noen napper lommeboken fra baklommen din. Det skjer hver dag, spesielt nå i april når gatene fylles opp igjen.
Metroen og dørtrikset
Linje A er hovedarenaen for lommetyver. De mest utsatte stasjonene er Termini, Repubblica, Barberini og Spagna. Lommetyvene jobber i grupper. De ser ikke ut som kriminelle fra film, ofte er det unge, velkledde kvinner eller menn med en jakke over armen. Den vanligste teknikken er dørtrikset. De venter til du skal gå av eller på, skaper en kunstig kø rett i døråpningen, dytter deg litt, og i det dørene piper for å lukkes, forsvinner lommeboken. De blir stående igjen på perrongen, og du reiser videre uten pass og penger. Gullregelen er å bære ryggsekken på magen. Hvis du tar buss 64 eller 40 fra Termini mot Vatikanet, gjelder nøyaktig samme prosedyre.
Vær også obs på billettautomatene. Ofte står det folk som tilbyr seg å hjelpe deg med å kjøpe billett, særlig på de store stasjonene. De begynner å trykke på skjermen før du forstår hva som skjer, og krever deretter småpenger som tips. Hvis det er kaos, gå til en betjent luke eller bruk bankkortet direkte i sperrene. Det er den tryggeste og raskeste metoden.
Lykkearmbånd og falske underskriftskampanjer
Hvis du går rundt Castel Sant'Angelo eller langs via dei Fori Imperiali, vil noen komme bort med et stort smil og kalle deg sin venn. De har gjerne flettede armbånd eller små bilder i hendene. De sier det er en gave. De tar tak i håndleddet ditt og prøver å knyte på armbåndet før du rekker å reagere. Med en gang knuten er strammet, blir gaven til et kjøp, og de begynner å kreve penger. Ofte hever de stemmen for å gjøre deg forlegen foran andre. Løsningen er enkel: Ikke stopp. Hold hendene i lommene, ikke svar på hilsenen, og gå rett videre.
En annen typisk scene utspiller seg på åpne plasser. Folk med en mappe i hånden stopper deg og ber om en underskrift mot narkotika eller for å hjelpe barn. Ofte later de som om de er døvstumme. Med en gang du skriver under, dekker de til arket med hånden og peker på beløpene andre har gitt før deg. Tjue, tretti euro. Dette er et gammelt triks, men det fungerer fordi folk føler skyld hvis de sier nei etter å ha skrevet under. Ignorer mappene og gå raskt videre.
Restaurantregningen og fiskefellen
Det er vanskelig å spise dårlig i Roma, men det er veldig lett å betale for mye. Restauranter med innkastere som vifter med menyer på seks språk er det første tegnet på trøbbel. Det virkelige problemet ligger i menyen. Hvis du bestiller fisk, må du være nøye med uttrykket all'etto. En bakt fisk kan se ut til å koste åtte euro, men prisen gjelder per hundre gram. En havabbor til to personer veier fort åtte hundre gram, og plutselig sitter du med en regning på seksti euro for bare hovedretten. Spør alltid servitøren om estimert vekt og totalpris før du bestiller.
En annen skjult kostnad er brødet. Hvis de setter frem en kurv du ikke har bedt om, spør med en gang om det er inkludert i kuvertavgiften. Ofte setter de det på bordet automatisk og legger det til på regningen. Sjekk også posten for service. Mange menyer opplyser med liten skrift nederst at det legges til et servicegebyr, vanligvis mellom ti og femten prosent. Hvis service er inkludert, er tips ikke obligatorisk. Så har du trikset med vin som ikke står på kartet. Du ber om et glass rødvin, og servitøren foreslår en spesiell flaske uten å nevne prisen. Når regningen kommer, oppdager du at flasken koster tre ganger mer enn de andre. Be om vinkartet, pek på flasken du vil ha, og bekreft prisen svart på hvitt.
Taxi, taksameter og faste priser
De offisielle hvite taxiene med skilt på taket er det eneste du bør vurdere. Ignorer alle som tilbyr skyss inne på flyplassene eller stasjonene. For turer fra flyplassene Fiumicino og Ciampino til sentrum finnes det lovbestemte faste priser. Taksameteret skal ikke brukes. Noen ganger kan sjåføren prøve å slå det på likevel med begrunnelsen at hotellet ditt ligger utenfor sonen, så sjekk kartet over Aurelian-murene på forhånd. Du finner oppdaterte priser og offisielle grenser på Turismo Roma.
For turer i byen må du kreve at taksameteret slås på ved start. Unnskyldningen om at kortterminalen er ødelagt er en klassiker. Ved lov skal alle taxier godta elektronisk betaling. Hvis de sier at terminalen ikke virker ved ankomst, si at du kun har kort og at du vil ringe politiet via Comune di Roma. I nitti prosent av tilfellene vil terminalen mirakuløst begynne å virke igjen i løpet av sekunder.
Køsniking og overprisede billetter
Området mellom Vatikanmuseene og Petersplassen er fullt av selgere. De stopper deg på gaten og sier at køen for å komme inn varer i tre timer, men at de har billetter for å gå rett inn. Det de selger deg, er en guidet tur til en kraftig overpriset sum. Noen ganger blir du satt i grupper på førti personer med tilfeldige guider. Andre ganger selger de billetter du kunne kjøpt selv til halv pris.
For de største severdighetene må du planlegge i god tid. Offisielle billetter kjøpes på de offisielle nettsidene, som Vatikanmuseene, uker før du ankommer. Hvis du kommer om våren uten reservasjon, still deg i den vanlige køen eller utsett besøket. Å kjøpe inngang på gaten fører bare til at du betaler for mye for dårlige tjenester.